OM SNØRAS

Skredforskere har konkludert, etter flere års studier, at de ikke klarer å forutse med sikkerhet om en fjellside slipper eller ikke.

Skiguider, skredsikrere og skredforskere blir rammet og omkommer i skred. Kan kunnskap om de fysiske forutsetningene hjelpe oss amatører til å bedømme når en snill pudderside plutselig forvandles til en utilregnelig dødsfelle? Man skal ikke undervurdere kunnskapen og erfaringene som er samlet på dette området. Boken "Skredfare" som er skrevet av Markus Landerø kan jeg varmt anbefale.

Jeg har gjort meg en rekke tanker rundt dilemmaet, i forbindelse med en personlig erfaring med snøskred.som du leste om på side 12. Tar man utgangspunkt i at man egentlig ikke har peiling på om puddersiden vil holde eller ikke, skulle man streng tatt ikke engang vurdert et forsøk på den. Men ettersom man aldri får noe pudder med den mentaliteten, vil jeg foreslå noen retningslinjer og smarte ting man kan gjøre, for å minimere farene ved å bevege seg utenfor løypene. Innhent lokalinformasjon før du beveger deg ut.

1.
Ta hensyn til skredvarselet i alpinanlegget., Er varselet 3 eller over, unngå offpiste-kjøring uten å ha snakket med noen du stoler på.
2.
Kontakt noen med relevant lokalkunnskap. Snakk med redningspersonell, ski-patrulje, kvalifiserte guider eller lokale personer med interesse for å bevege seg i fjellet.
3.
Planlegg på forhånd hvordan man raskest mulig kan få tilkalt hjelp. Hjelp fra redningsmannskap kan være helt nødvendig. Rask hjelp vil uansett hjelpe på sjansene for den som er forulykket.
4.
Kjøp en guidet tur. Er formålet med en guidet tur å kjøre offpiste, sørg for å få tak i en Hig Mountain Guide. Skiinstruktørene kan være villige til å ta offpiste turer, men jeg ville ikke vært med.
Vær oppmerksom før og idet du befinner deg utenfor løypene. Her har jeg lånt mye inspirasjon fra et foredrag av en danske som heter Kalle Kronholm. Kalle jobber ved geoteknisk institutt i Oslo. Han kan utrolig mye om snøskred og har klart å koke mye av kunnskapen ned til 7 sjekkpunker.

Ferske skred (48 timer)

Ny vekt (snø/vind/regn 48 timer)

Skredbane (hellning/størrelse)

Konsekvenser/terrengfeller

Ustabil snø (brudd/lyder)

Varsel ( varsel 3 markert)

Plutselig mildvær

Ferske skred (48 timer)
Dersom det har gått små eller store skred i det samme området innenfor 48 timer. Dette er et tydelig tegn på at snøen ikke sitter godt fast, som burde tas på alvor.

Ny vekt (snø/vind/regn 48 timer)
Dersom det har kommet ny vekt på det aktuelle snølaget innenfor 48 timer, kan dette gjøre stabile snølag ustabile. Etter kraftig vind er det kun le-sidene som har pudder. Det er stor sannsynlighet for at le-sidene har fått betraktelig mer vekt og en snøstruktur som danner meget uforutsigbare rullelag.

Skredbane (hellning/størrelse)
Ved helning mellom 30 og 50 grader starter stort sett alle snøskred. Vær oppmerksom på størrelsen på området med den kritiske hellningen, og hvilke konsekvenser det vil ha dersom det går et skred. Krasjer man i trær eller blir man tatt med utenfor et stup? Prøv å se etter typiske spor fra tideligere skred. Dersom et skogsområde plutselig mangler en stripe trær i fallrettingen, kan det være på grunn av at jevnlige skred ødelegger vegetasjonen i det området.

Konsekvenser/terrengfeller
Igjen gjelder det å tenke konsekvenser. Dersom det er kløfter, groper eller sperringer i terrenget som et skred kan komme til å skli ned i, eller stoppe mot, vil det bety at snømengende bygger seg raskt oppover i høyden. Snødybden er kritisk i forhold til om man får puste, og for hvor lang tid det tar å grave frem en person.
Ustabil snø (brudd/lyder)

Tversgående riss, sprekker eller brudd i snødekket er klare tegn på ustabil snø. "Womf" lyd eller hul lyd i snøen når man beveger seg over på snødekket, er også tydelige tegn på ustabil snø.
Varsel ( varsel 3 markert)

Alpinanleggets merking av 3 eller mer på den internasjonale skredskalaen. Skredfaren er så stor at man burde unngå alle områder som kan ha alvorlige konsekvenser dersom det utløses skred.

Husk å være oppmerksom på hva som befinner seg over og under de "konsekvensløse områdene"
Plutselig mildvær

Når temperaturen stiger i snølagene er det en rekke faktorer som kan medvirke til at risikoen øker betraktelig. For å ta hensyn til temperatur og temperaturforandringer, er det ikke nok å følge med på gradestokken på toppen av den ene heisen. I skianlegg med store høydeforskjeller kan temperaturen mellom topp og bunn variere nok til at det blir kritisk for snødekket. Solen er en annen faktor som på kort tid kan gjøre snødekket ustabilt. Solen påvirker ikke bare det øverste laget av snødekket. UV stråler trenger ned og kan forandre svake lag som ligger dypt under overflaten.

Det livsviktige skredutstyret Du må gjerne ha 8 eller 10 airbags i SUV-en og personskadeforsikring med toppakke, men det hjelper ikke dersom du ligger en meter under snøen og ikke får puste. Når man nyter kvalitetstid i uberørt natur, er det skredutstyr som gjelder. Det er det dessverre ikke alle nordmenn som har skjønt ennå. Vi har tradisjoner for å bevege oss i fjellet, og det er ikke så ofte vi opplever skred her i landet. Trenden for skiutstyret og gode ski-historier har de siste årene lagt opp til at det er utenfor traseene "det skjer". Disse faktorene er medvirkende til at man utsetter seg for større risiko nå enn tidligere. Ved kjøp og tiltenkt bruk av "FAT skies" er det viktig å huske å oppgradere i begge ender. Riktig skredutstyr og kunnskap om riktig bruk av utstyret er helt avgjørende for overlevelsessjansene dersom uhellet skulle inntreffe. Det mest vanlige utstyret er de 3s-er: spade, sonde og søker/sender. I tillegg finnes Avalung og ABS-pack. Avalung er en slange med en ventil og et munnstykke, som festes på tvers av brystet eller er en integrert del av ryggsekken. Avalungen sørger for at man får puste dersom man er begravd. Frisk luft trekkes fra snøen gjennom ventilen, og CO2 fra utpusten forsvinner ut på ryggen gjennom enden av slangen. ABS-pack er en ryggsekk med store puter som blir blåst opp med en gasspatron ved manuell aktivering. ABS-packen har til formål å holde en flytende på toppen av skredet.

Jeg hadde de 3s-er på meg da jeg ble begravd, men i mitt tilfelle ville ikke det ha vært nok til å redde livet mitt. Tiltross for at jeg ble lokalisert raskt av mine beste venner, og at skipatruljen stilte med 18 mann i løpet av kort tid, hadde jeg ikke overlevd på 2,5 meter i over 20 minutter uten Avalung. Plastikkspader er fine til å bygge hopp, bålplass eller måke snø av bilen med, men ikke belag deg på at den skal brukes til å grave ut mennesker fra snøskred. Snø som ligger som fjærlett pudder før et skred, forvandles til noe som minner mer om betong idet den har vært utsatt for varme og trykk på vei ned en fjellside. Mine kamerater fikk tømt seg for krefter i sitt forsøk på å grave seg ned til meg. Med sine plastikkspader kom de ca. en meter ned, men så var det stopp. Når snøen minner om betong, er det for mye fleks i plastikkspadene til at man kommer noen vei. Store aluminiumsspader med tagger til å trampe fra mot, selv med slalåmstøvler er tingen.

Til slutt… Det er ikke riktig å snakke om snareveier eller kortversjoner når det handler om skredsikkerhet. Men skulle min holdning til snøskred oppsummeres med få ord, ville det blitt følgende. "Lokalkunnskap kan påpeke farer jeg selv ikke hadde vært i stand til å oppdage. Jeg vil vite om gruppen har mulighet til å få og tilkalle hjelp i det aktuelle området. Er jeg usikker på sjekkpunktene, eller skredfaren er merket til ≥ 3 står jeg kun de stedene jeg kan tåle å bli tatt. Står jeg offpiste, står jeg med 3s-er og Avalung. Så må jeg minne meg selv om at: Skredfaren er IKKE nødvendigvis redusert fordi det har kjørt andre på akkurat det samme stedet. Under mange forhold skjer det motsatte."

Skrevet av: Martin Gulsrud