New Zealand er delt inn i to, det er en øy i Nord, aka Nord-Øya og da den andre halvdelen i sør, Sør-Øya.
Her i dette fagre land bor det 3 millioner mennesker, dette er ikke fakta, men jeg velger å tippe og gå for det nummeret. Det er et fint nummer.
For de små sjeler som ikke vet hvor New Zealand ligger, så ligger det på den andre siden av jordkloden, langt vekk fra de trygge daler og fjell i Norge. Men som en trøst så er landskapet her omtrent som i Norge, og ett bonus er at Ringenes Herre er spilt inn her. Små hobbit avtrykk overalt.
Grunnen til at jeg befinner meg i New Zealand nok en gang er at jeg skal stå på planker, to fine og nye planker som sklir fort bortover snøen. Disse plankene er for de fleste kjent som ski, i mitt tilfelle svarte og hvite Roxy Broomstix, som da er finere enn vanlige planker. De har bøy på begge sider, wow!
Heldigvis befinner jeg meg ikke alene i dette land, jeg er her sammen med andre Roxy kjørere som Kjesrti Buaas, Lisa Wiik og Silje Nordendal og snowboard landslaget. Utrolig bra crew å kjøre sammen med, alle pusher hverandre og har det gøy sammen i bakken. Vi bor 10 mennesker i en liten leilighet og ting blir nokså intimt, men sånn blir det når man er på tur.
I morgen drar jeg hjem, en 50 timers lang reise venter på meg, men før jeg begynner på denne må jeg nesten fortelle litt om hvordan de siste tre ukene her nede har vært.
Ved byen Wanaka ligger det tre ski sentere, Treblecone, Cardrona og Snow Park. Som noen kanskje allerede vet er Snow Park det stedet de fleste ski og snowboardere drar om høsten for å kjøre seg inn før sesongen begynner. Det er der det skjer.
Parken er alltid nypreppet, hoppene er perfekt linet opp, pipen er clean og railsa bare venter på å bli most av utallige kjørere.
De første dagene på ski er jo alltid like interessante, men denne gangen gikk det overraskende bra. Det tok ikke lang tid før feelingen var tilbake og jeg kunne begynne å manuvere meg rundt i parken. Jeg har egentlig konsentrert meg mest om pipen, for den er helt syk.
Jeg kan nok ikke skryte på meg at kjøringen min var veldig bra i begynnelsen, men det kom seg nok så fort. Det hele endte med fs 5, eller left 5 til rs 3 (noen ganger 5).
Jeg syns da egentlig at det morsomste er å gå høyt, gikk 1,5 kanskje mer over kanten, så var ikke så verst. Lærte meg høye alleyooooops begge veier med ulike kombinasjoner grabs og faktisk switch 3. Switch i pipe er så skummelt det. Men som alt annet blir man fort vant til isete vegger og såre hofter.
På rails, da vanlige rails og ikke box lærte jeg meg blindside 270 av, så nå kan jeg snurre begge veier, til og med uten å bli svimmel, som er en prestasjon i seg selv. På box kjørte jeg da 270 på til blindside switch up til 270 av, og føler det sitter, så stoked på det også.
Med hopp er det litt verre, fordi vi slet med en del dårlig vær fikk jeg ikke hoppet like mye som jeg skulle ha ønsket, men vet at 360 og 540 sitter som de skal. På små kuler og små hopp ble det litt switch kjøring som jeg vet jeg må jobbe med, har jo da ikke kommet lenger enn sw 3, hver gang jeg prøver på 5 hekter jeg. Det er jo egentlig ikke så bra, men dette er noe jeg må jobbe med når jeg reiser til Zermatt i oktober. Man må jo begynne sesongen et eller annet sted, og for meg blir det litt som å begynne å stå på ski igjen med tanke på at benet mitt er skjevt og litt vondt.
Hele poenget med å være her er å trene meg opp til sesongen, og er ganske så fornøyd med resultatene jeg har fått. Har lært mer på noen uker her enn hele forrige sesong, så turen hit var absolutt verdt det.
Har troen på at denne sesongen kommer til å bli veldig bra, og tror dette var den beste starten jeg kunne fått. Har aldri vært så stoked på å stå på ski som nå siden før jeg brakk benet og forsvant fra jordens overfalte i ett år.
Sånn ellers er Wanaka ikke den morsomste byen å henge rundt i, spesielt hvis været er dårlig. Det er litt som å leke gjemsel alene, og du vet selv at ingen kommer for å lete etter deg, rett og slett kjedelig. Det eneste det er å håpe på da er at man våkner opp til en bluebird dag, for det er jo virkelig ingenting annet i verden som er bedre enn det, hvert fall ikke for meg. Ski er så kult det.. Dån!