ANMELDELSE AV GET LUCKY

Hurra for Filip Christensen
Hurra for Filip Christensen og resten av gjengen bak "Get Lucky"!
I mange år har Filip Christensen blitt omtalt som en av verdens mest talentfulle filmskaper, nå har han endelig vist verden hva han er i stand til å gjennomføre!
Get Lucky er et fantastisk stykke arbeid. Kameraføringen er en fryd for øye og bildene er krystallklare, den er flott klippet sammen med et fengende soundtrack og med et høyt nivå på skikjørerene, - danser bildene på skjermen. Wow-faktor og sjarm skal det heller ikke stå på!
Filip skal ha kred for å slenge ballene sine på huggstabelen og presentere PK Hunder på førsteparten. PK leverer kanskje tidenes beste norske enkeltstående filmpart og dermed er standarden satt. - Å FA*N, tenker jeg da, hvor skal dette ende? Er det bedre kjøring enn dette i filmen, og viser til trenden med at den beste parten i filmen kommer sist.
Det baller på seg med knallbra norsk storfjell og skogkjøring med Torgrim Vole, Åsmund Thorsen, Eirik Finseth, Jørgen Valde og Jon Håvard Grøgård. Jon Larson og Seb Garhammer viser også ferdigheter ut over det vanlige. Aksel Lund Svindal viser at han verdens beste skikjører i preparert terreng og leverer noen gode høyre-svinger i pudderen, men det viser at han har en ting eller to å lære av tidligere landslagskollega Eirik Finseth. Underholdene er det uansett!
Jibbesegmentene er det verdensklasse over, Anders Backe viser hvorfor han er på coveret til PBP, Tom Wallish har teknikken til Ronaldinho hvis han hadde kjørt rails, Chris Frankum viser skills i alle elementene, Aleksander Aurdal opphever tyngdekraften med space-age rodeos, Jørgen PW bryter opp med sin trange stil og Lasse Nyhaugen viser at han er bedre på ski enn broren er på snowboard. Denne komposisjonen av kjørere viser at de har hver sin styrke og man får en ny stil for hver kjører man ser. Man kan nesten trekke paralleller til skateboard-filmer.
I Stranda- segmentet leverer de nevnte kjørerne morsom skikjøring som er episk-filmet av Filip og kamera crewet. Apropos filming, du får bildene servert gjennom elektrisk vaier, følge-filming, hjelm-filming, helikopter-filming, dolly-filming, høyhastighets- kamera og en drøss av vinkler.
Og så kommer sisteparten og jeg føler jeg har gått tom for superlativer. Even Sigstad har kanskje ikke eksplosiviteten til PK, men han tar det igjen på stil, triks, variasjon og originalitet. Det finnes hjernekirurger som opererer like bra med skalpellen i høyre som i venstre hånd, de kalles ambidekse kirurger. Hvis det finnes én ambideks skikjører så heter han Even Sigstad. Han grabber med begge hendene og spinner alle veier, og det ser så ufattelig lett ut! Han gjør kombinasjoner på rails og hopp som ikke har sett verdens medialys tidligere. Hans særegne stil og trange bukser gjør at han setter sin egen signatur på de klassiske bok-triksene og gir de en ny dimensjon, jeg vil nesten påstå at han kjører litt urnorsk.
Okay, så er det noen skjønnhetsfeil, den animerte intro er profesjonell og gir assosiasjoner til Røyksopps "You Remind me"-musikkvideo. Han skulle kanskje brukt animeringen mer aktivt igjennom filmen for å holde på den røde tråden, eller er det noe rød tråd? Er "Get Lucky" oversatt til "vær heldig" eller "Ta Lucky", jeg skjønte ikke hele greia. Men det spiller faktisk ingen rolle i det hele tatt, for når julaften kommer og pakkene skal åpnes er det ingen som bryr seg om papiret.
Karakter 10/10
Kommenter denne saken
Hei Benni. Vi som kjenner deg veit at du var mye ute på ski for å lære hva som skjedde i naturen. Fortsett med å skryte av det nårske skimiljøet og få frem skiløpere og filmskapere. Mens Habazutzut satt inne og lærte nårsk rettskriving var du ute og sto poå ski...................
Anmld'ern sin anmeldelse av anmelderen: Benni bones er en kar som tweaker og booner ut det norske språk på et eksepsjonelt vis. Han krydrer sitt språk med referanser fra fjernt og nært, for å rose noe han har kjært! Teksten fremstår som en kulinarisk opplevelse, balansert og veid gjennom en kreativ og inngående prosess. Basert på én visning har Benni klart å gjøre kloke refleksjoner og følt intenst på magefølelsen. Syren er fraværende og bismaken fins ikke. Med innlevelse fra en ekte entusiast fanger Benni en hver fornuftig leser, og overbeviser. Så får vi leve med to skrivefeil..! Karakter 10/10







